I dag skulle jeg egentlig vaert paa shoppingtur til Portsmouth med gruppa mi, men foten til jenta jeg var paa sykehus med er ikke bra nok til at jeg var komfortabel med aa la henne dra, saa hun og jeg er hjemme paa resorten med to andre syke jenter, spiller spill og slapper av. Det er kanskje ikke like kult som aa shoppe, men det viser seg aa vaere ganske hyggelig allikevel.
I gaar lekte vi en lek der alle lederne blir tildelt hver sin rolle med noen faa faktaopplysninger om karakteren og noen setninger de har lov til aa si om hva de gjorde kvelden foer og hvordan de kjente "Maria". Alle barna ble delt inn i grupper paa 5-7 og fikk vite at det hadde skjedd et drap, og at politiet trengte hjelp til aa finne ut hvem som hadde drept "Maria". De maatte loepe rundt o(g lete etter alle karakterene, intervjue dem og sette sammen all informasjonen, og hvert 15. minutt fikk de en ny bit med "bevismateriale" som "politiet" hadde funnet, for eksempel opplysninger om drapsvaapen og slikt. Jeg fikk lov aa vaere den som ledet leken, som vil si at jeg fikk lov aa presentere nye opplysninger hvert 15. minutt, ta i mot alle gruppene og organisere premieutdelingen. Hadde det kjempemorsomt!!
JEg var ogsaa den eneste som visste hvem som var morderen. Saa naar navnet paa morderen ble lest opp var han som spillte karakteren like overrasket som barna. Jeg jobber sammen med fantastisk morsomme folk, og han som spillte morderen ("Marias" sjef) loep ut av rommet paa "flukt" etterfulgt av "Marias" kjaereste og bestevenn. De loep utenfor vinduet i rommet vi var samlet og "arresterte" morderen. Barna syntes det var kjempemorsomt, og det gjorde i grunnen vi voksne ogsaa.
Ellers har jeg foelgende ting aa rapportere:
Hele forrige uke hadde vi 25-27 grader og straalende solskinn HVER dag. Naa har det blitt litt kaldere og jeg, og de fleste andre, er kjempeforkjoelet.
Vi har vaert borte akkurat lenge nok til at barna begynner aa bli slitne og lengter hjem (undres paa om ikke 2 uker hadde vaert nok for denne aldersgruppen) saa det er mange nattlige telefoner med hjemmelengselstroest og mareritt.
Jeg er ikke spesiellt begeistret for britiske matpakker.
I dag fikk jeg spillt piano alene i 30 minutter, som hjalp paa baade kropp og sjel.
Klem fra M
I gaar lekte vi en lek der alle lederne blir tildelt hver sin rolle med noen faa faktaopplysninger om karakteren og noen setninger de har lov til aa si om hva de gjorde kvelden foer og hvordan de kjente "Maria". Alle barna ble delt inn i grupper paa 5-7 og fikk vite at det hadde skjedd et drap, og at politiet trengte hjelp til aa finne ut hvem som hadde drept "Maria". De maatte loepe rundt o(g lete etter alle karakterene, intervjue dem og sette sammen all informasjonen, og hvert 15. minutt fikk de en ny bit med "bevismateriale" som "politiet" hadde funnet, for eksempel opplysninger om drapsvaapen og slikt. Jeg fikk lov aa vaere den som ledet leken, som vil si at jeg fikk lov aa presentere nye opplysninger hvert 15. minutt, ta i mot alle gruppene og organisere premieutdelingen. Hadde det kjempemorsomt!!
JEg var ogsaa den eneste som visste hvem som var morderen. Saa naar navnet paa morderen ble lest opp var han som spillte karakteren like overrasket som barna. Jeg jobber sammen med fantastisk morsomme folk, og han som spillte morderen ("Marias" sjef) loep ut av rommet paa "flukt" etterfulgt av "Marias" kjaereste og bestevenn. De loep utenfor vinduet i rommet vi var samlet og "arresterte" morderen. Barna syntes det var kjempemorsomt, og det gjorde i grunnen vi voksne ogsaa.
Ellers har jeg foelgende ting aa rapportere:
Hele forrige uke hadde vi 25-27 grader og straalende solskinn HVER dag. Naa har det blitt litt kaldere og jeg, og de fleste andre, er kjempeforkjoelet.
Vi har vaert borte akkurat lenge nok til at barna begynner aa bli slitne og lengter hjem (undres paa om ikke 2 uker hadde vaert nok for denne aldersgruppen) saa det er mange nattlige telefoner med hjemmelengselstroest og mareritt.
Jeg er ikke spesiellt begeistret for britiske matpakker.
I dag fikk jeg spillt piano alene i 30 minutter, som hjalp paa baade kropp og sjel.
Klem fra M
På vegne av Edel: Alt står bra til. Marit har kjørt dine besteforeldre rundt i bygda til stor glede for de voksne. Edel har flere ganger prøvd å skrive innlegg, men tekst har av en eller annen merkelig grunn forsvunnet gang på gang.
SvarSlettVi ønsker deg alle lykke til i OL-landet.
Onkel S.